TRIGGERWARNING!!!!
Hei jeg er en overspiser… og en som spiser for lite. Hun Som spiser for å dempe alle typer følelser.
Mat er overalt. Det er nødvendig og det er for meg den vanskeligste tingen å kontrollere.
Den kontrollerer meg i perioder. Lange eller korte.
Jeg har veid 123 kg og 58. Ikke noe av dette var sunt eller bra. Kun et tegn på hva som var feil. Kommentarene kom ofte ved begge deler.en enkel kommentar kunne ta meg begge veier. Det handler jo om følelser. Vonde som gode.
Mest av alt overspiser jeg. En spiseforstyrrelse som er mer vanlig enn de andre faktisk. Lærte jeg først her om dagen.
Jeg er flau. Jeg føler meg dum fordi jeg spiser. Andre ser det jo ikke. Dem ser bare en som «koser seg».
Noen dager finnes ingen stoppknapp. Spiser til det er tomt. Spiser mens jeg graver i skap og skuffer. Mest av alt den maten som ødelegger meg mest.
Jeg straffer meg med mat.
Hvert måltid føles som noe jeg vil unngå. Samtidig som jeg bare lengter etter å spise. Bare ikke måltidene hvor vi sitter ved bordet.
Jeg ønsker ikke ha det sånn. Jeg vil nyte maten uten å inhalere som det er mitt siste måltid. Uten å kjøpe noe og gjemme unna «bevisene» etterpå.
Når maten er nede kommer skyldfølelsen . Og da må jeg ha mere mat. Føler en «sult» som egentlig ikke er der. Blir aldri fullt lissom.
Så kommer dagene hvor det ikke skal spises. All mat måles og nøye kontrolleres. Da skal all maten dagene før ut og vekk.
Har dessverre slitt med maten siden jeg var liten og opplevde at mat var en form for både straff og belønning. Nå straffer jeg meg selv med mat slik den ble av andre.
Helt på trynet. Føles så unødvendig og feil. Allikevel en helt vanlig hverdag for meg.
Jeg har vært heldig som har hatt såpass lange perioder hvor dette ikke har hatt totalt kontroll. Trent og spist Sundt og kontrollert så overspisingen ikke fikk grepet.
Så skjedde livet nå. Redsel og usikkerhet gikk over på redselen for å mislykkes. Så nå er jeg tilbake i terapi.
Vi skal jobbe med dette.
Jeg skal tilbake til andre måter å regulerer på.
Jeg heier på meg!!