Min spiseforstyrrelse (trigger)

TRIGGERWARNING!!!!

Hei jeg er en overspiser… og en som spiser for lite. Hun Som spiser for å dempe alle typer følelser.
Mat er overalt. Det er nødvendig og det er for meg den vanskeligste tingen å kontrollere.
Den kontrollerer meg i perioder. Lange eller korte.

Jeg har veid 123 kg og 58. Ikke noe av dette var sunt eller bra. Kun et tegn på hva som var feil. Kommentarene kom ofte ved begge deler.en enkel kommentar kunne ta meg begge veier. Det handler jo om følelser. Vonde som gode.

Mest av alt overspiser jeg. En spiseforstyrrelse som er mer vanlig enn de andre faktisk. Lærte jeg først her om dagen.

Jeg er flau. Jeg føler meg dum fordi jeg spiser. Andre ser det jo ikke. Dem ser bare en som «koser seg».

Noen dager finnes ingen stoppknapp. Spiser til det er tomt. Spiser mens jeg graver i skap og skuffer. Mest av alt den maten som ødelegger meg mest.

Jeg straffer meg med mat.
Hvert måltid føles som noe jeg vil unngå. Samtidig som jeg bare lengter etter å spise. Bare ikke måltidene hvor vi sitter ved bordet.

Jeg ønsker ikke ha det sånn. Jeg vil nyte maten uten å inhalere som det er mitt siste måltid. Uten å kjøpe noe og gjemme unna «bevisene» etterpå.

Når maten er nede kommer skyldfølelsen . Og da må jeg ha mere mat. Føler en «sult» som egentlig ikke er der. Blir aldri fullt lissom.
Så kommer dagene hvor det ikke skal spises. All mat måles og nøye kontrolleres. Da skal all maten dagene før ut og vekk.

Har dessverre slitt med maten siden jeg var liten og opplevde at mat var en form for både straff og belønning. Nå straffer jeg meg selv med mat slik den ble av andre.

Helt på trynet. Føles så unødvendig og feil. Allikevel en helt vanlig hverdag for meg.
Jeg har vært heldig som har hatt såpass lange perioder hvor dette ikke har hatt totalt kontroll. Trent og spist Sundt og kontrollert så overspisingen ikke fikk grepet.
Så skjedde livet nå. Redsel og usikkerhet gikk over på redselen for å mislykkes. Så nå er jeg tilbake i terapi.
Vi skal jobbe med dette.
Jeg skal tilbake til andre måter å regulerer på.

Jeg heier på meg!!

Vottentått

Jeg er så bortskjemt.
Sjekk fargene !!
Hallo hvem vil vel ikke ha slike?
Jeg sliter med kalde og vonde hender og noe så enkelt som litt strikk gir både lindring og glede.
Midt i blinken. Må si at disse er strikket med masse kjærlighet også;)
Skulle gjerne klart å strikke selv men da er jeg glad jeg har noen som elsker både meg og strikking. Bra kombo…

Dagen i dag endte litt sånn på halv stang da hodet ville mer enn kroppen og sendte meg tilbake i seng med mer feber og hodepine. Ro i rævva sa du? Nope
Være syk er ikke noe jeg personlig er god på.Har ikke tid. Skal og må noe hele tiden.
Ble faktisk litt deppa men da hjalp det en god del med å få disse i posten. Nesten som bestilt!!

Så nå er det kakao og serie … og katter i sengen .. Men like blid da. Blir likar i morra;)

Smil;)

Jeg rapporterer utstyret ditt!!

Yes da. Nok en runde med masse rapporteringer . Lite visste jeg at noe så enkelt som et navnebytte skulle tiltrekke seg ny type grisemeldinger. Så voksen i et ord er visst farlig å bruke på nett. Helt vanvittig.
Trodde først det var feberen som herjer for 2 døgnet nå som innbilte meg dette. Men da instagrammen fikk samme respons skjønner jeg at noe er fullstendig feil. Er en enormt stor mengde menn der ute med en tankegang som burde vært endret.

For nei jeg er ikke kåt eller ønsker å se ditt flotte utstyr. Du vet ikke mitt navn eller alder . Og enda jeg hadde et navn som VoksenMamma så trodde du jeg drev med noe helt annet? Sånn helt seriøst hvor gris i hodet kan man bli? Hva om jeg hadde vært 14? Hvor mange unge jenter og gutter blir utsatt for dette daglig?

Det florerer av dem. De forbanna overivrige mannfolka/ gutta som tydeligvis sliter med å tilfredsstille seg selv eller få seg noe. Så dem finner noe som likner et menneske med rette utstyret for dem og gyver løs. Spammer deg ned som om dem spør om du har en bra dag.
Hvor er dette ok? Det er 13 årsgrense for pokker. Men langt under den alderen er det barn som dessverre sitter på snap og TikTok osv.

Og her sender du, din forbanna idiot, bilder og meldinger om penger for bilder. Hvordan jeg ser ut der nede. Når skal vi få en stopp på dette!!!! Vi må ha strengere verifisering på nett. Og større konsekvenser for alle type overgrep og hets.
Nei i dag merket jeg det toppet seg.
Er du så nøden så finnes egne sider. Ikke bruk apper beregnet for barn også.

Dagens lille sinte!!

Rosa søndag

Når våren ikke vil komme til oss så lager jeg vår i meg selv. Fresht med rååååsa outfit. Sola skinner ute (-10 tok litt vekk illusjonen om at dette ville kunne brukes som varme ) men jeg smiler og fant det mest sprudlende jeg hadde i skapet. Og jeg så at jeg har faktisk mye klær jeg burde børste støvet av. Slutte å kjøre så safe.

Som dere ser på bildet er min guilty pleasure godt plassert i armkroken. Nytes hver helg.

I dag er planen å endelig få vasket dassen og resten jeg ga fullstendig blaffen i når jeg prioriterte min siste energi i går kveld på en tur, (ja dere leste riktig,) i minus 10 sånn bare for å sparke meg selv bak.

Jeg har sovet for lenge nå. Orker ikke mer grå og slapt. Så jeg dro ut proppen og derav nå farger inn.
Dårlige dager kommer men er ikke alt det heller.
Hvilke farger bruker du på dine dager? Gult er kult, grønt er skjønt… osv. våren trengs og vi i dette landet sover litt som bjørnen gjennom vinteren.

Make it a good one;)

Er ikke syk.. aldri igjen..

Dialog og mestring. Er sykt passende navn. Samtaler og lære å mestre det som ikke er så greit akkurat nå.
Er faktisk bare 1 år siden jeg ble friskmeldt fra terapi. Den dagen var topp og jeg er fortsatt der at de tingene jeg har jobbet med er jeg «friskmeldt» fra.Å gå inn dørene her kunne lett føles som et nederlag men der er jeg ikke lenger.

Noen ganger så har man opplevd eller opplever noe som setter deg ut.Enten det er gammelt grums som rives opp eller noe nytt. Begge deler? Har ikke noe å si. Du fikset det bare ikke helt alene akkurat nå. Ingen skam det. Hvem kan vel fikse alt uten hjelp her og der?

Jeg fikk utdelt mer enn nok opp igjennom og en siste ting har blitt utsatt på veien mot full recovery. Og jeg fikk ikke helt velge nå selv da andre omstendigheter satte igang prosessen. Javel så søkte jeg meg inn igjen.
For jeg er ikke syk. Jeg er ikke ustabil eller ødelagt. Jeg har noe som må lappes litt. Sette i perspektiv så jeg kan leve resten av livet med det.

Jeg føler meg litt pumpa og sår etter timen. Å fortelle livshistorien på 70 minutter krever litt. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gjenfortalt disse tingene at dem nesten ikke føles som mine alltid.
Derfor lettere å bare få den biten unna så vi kunne komme til hvorfor jeg nok en gang tok grep. Søke hjelp. Få fred etterhvert.

Rått og intenst.

Husk å ikke gå alene med det du måtte ha inni deg.

Du tuller med meg?

Viser fingern til smertene !

Da satt den.
Snart er jeg endelig kvitt gubben noen uker og håper å få hjem en ny en.
Her sitter man på live på TikTok og snakker løst om alt mulig. Idet vi kommer inn på operasjonen og hofta så ler gubben lett.
Melding fra Helse-Norge .

Operasjon 24 april.
Kjapt ja? Gubben ler enda.
Jeg skjønner ikke helt men ganske klar for å få han bedre. Hørtes litt ut som han ikke hadde noe imot det selv. For er den veien vi vil ha det. Selvsagt ligger mye rart i tankene. De snakket vi om til de ikke er så viktige lenger.

På de siste 4 dagene snudde alt . Og denne gangen positivt. Noe skjer. Vi er ferdig med å rope og klage. Digg!!

Nå skal kvelden nytes. Husvask ga jeg blaffen i og fyrte opp i peisen.

Sove next.

Følger dere oss andre steder??

Etter 2 år kom svaret!!

Venter på svaret

Ja her satt vi i dag. Nok en runde på sykehuset. Sykehus nr 3. time nr ørten uten å ha kommet så mye lenger. Men denne gangen håpet vi det skulle snu.
Mannen med 3 revmatiske sykdommer endte opp med enkondromer(godartede svulster ) og betent sene i hofta. I snart 18 mndr er utallige medisiner og sprøyter satt.
Ambulanse og akutthjelp for smerter.
Jobben mistet.
Livet satt på vent.
Eksistens ble et faktum mens han hver dag kjempet på. Smerter er ikke for pyser.

2 timer senere og noen skjemaer så kom svaret.

-Vi tar en sjans og operer deg. Hele hoften blir byttet ut.

Jeg så ansiktet til min utslitte mann måpte. Dette har han drømt om og nesten ikke våget å håpe på. At endelig skal noe gjøres som kan gi han mer av livet tilbake.
Jeg ville gråte av lettelse men vi begge har nå i etterkant snakket om at dette føles nesten surrealistisk . Er vi virkelig kommet dit? At hjelpen kan hjelpe?

Så hva skjer nå da?
Nå er det mer venting. Litt mer timer for informasjon og forundersøkelser.
Å bytte hofte er ikke inn og ut samme dag. Men mange dager innlagt for så å sendes på uker med rehab og deretter opptrening.
Men nå vet vi. Nå kan vi våge å håpe…

Noen tårer ble det jo… og en sjokolade
Vi kan det å feire;)

-lettet og sliten med godt mot

Pappatid og daglig kaos

Den som sa at å kjede seg er sunt pleide jeg bli sur mot. Men nå skulle jeg gitt mye for å få litt kjedsomhet. Armene burde multiplisert seg og døgnet fått 12 timer ekstra.
Når får vi flyvende biler og tidsreiser sa du?
Vel, dagen startet med å ha glemt vekkeklokke (gubben husket) så bråvåknet.
Iskaldt hus og dobbelt så dyr strøm men denne dagen skulle bli bra åkke som!!

Handle, lage kaffe og endelig litt etterlengtet tid med pappa og hans fru. Sist vi så hverandre var det varmt nok til å sitte ute.. Igjen.. ikke tid nok..
Lunsj og skravling vel etterlengtet.
Jeg har vokst opp uten pappa og fikk et godt forhold først ette fylte 40. Nydelig mann den pappaen min;)

Senere kjøring for å skifte litt olje og filter på Melis(aka Volvo v40) og deretter pannekaker med obligatoriske tomatsuppe. Med makaroni selvsagt.
Resten av kvelden har bare surret bort i å lete etter det forsvinnende liggeunderlag og øks da jr skal på tur ut i guds frie natur.
Og hva er vel en 16 åring uten at dem kommer med listene i siste liten? Lage litt spenning vet du..

I seng føre 22 og klar for ny dag i morgen bak rattet, i telefonen og håndballkamp.
God natt;)

Brødskiver til middag og håndball

God kveld fininger

Sitter her med gubben og han sier han er litt drittlei. Sliten og venter på bedre tider. Hva nå enn det betyr.. den som venter får se.

Søndagen ble alt annet enn rolig. Egentlig er disse dagene fylt med bena på bordet, fjernkontrollen og skikkelig søndagsmiddag. Men siden jeg nå har blitt sånn supermamma igjen til en på snart 17 som har oppdaget den vakre verden av håndball så ble det tidlig opp for å kjøre han og lagkamerater til nyåpnet hall. Deretter hjem og late som jeg fant søndagsmooden.

Middagen ble litt borte da telefonen ringte non stop og jeg rett og slett føler noe mangler når jr er ute av huset. Plutselig løp tiden og to raske brødskiver ble slukt på vei til kamp.
Men for en kamp. Skryt skryt ..
Stemningen stod i taket. Jubelen og bjeller som ringte mens mål etter mål kom inn.
Jeg er visst en sånn smågal mamma som skriker høyt(ja gubben også).

Hes og svett etter klappingen og rop ble det endelig tid for at jr kjørte oss hjem(øvelseskjøringen trappes opp nå) og nå er bena høyt. Eller kranglet litt med budsjettet som jeg synes mangler noen nuller etter inntekten men hvem synes ikke det.
Får heller ta det i morgen. Gidder ikke miste nattesøvnen over noe jeg ikke kan styre…

Snart klar for ny uke og hurra meg hei nå skal vi snart få litt svar.. håper vi… tror vi… gir pokker ikke opp altså.

Ha en sykt bra uke som kommer. Og pakk dere inn for nå kjem kulda tilbake att;)

#værærlig

Er du ærlig mot deg selv?
Eller bare følger du bølgen litt og håper på at noe skal ordne seg til det bedre rundt neste sving?

Selv er jeg skikkelig usikker på hvor jeg har vært, hvordan jeg har tenkt og ikke minst hvor styrkene mine egentlig ligger. Føler jeg må starte et sted.
Inspirasjonen fant jeg i en serie «The Bold Type» . Traff mange ganger på hva jeg tenker og føler.
Når en av hovedpersonene laget #værærlig i sin egen kampanje for å hjelpe seg selv tenkte jeg at dette er noe for meg.

Dette er faktisk noe jeg gjør mest for meg selv. At andre henger seg på er rått å se. Om det er 10 eller 1000 er ikke så farlig. Det handler om å skape noe som endrer tankegang og levemåte. Ikke de store men små tingene.

Jeg var happy mange ganger i dag. Men også lei og trøtt osv osv. er liksom ikke bare en følelse hele dagen. Det jeg merker er at jo mer ærlig jeg er mot meg selv om hva jeg faktisk føler og ikke hvordan jeg burde hatt det så er ting en smule lettere å akseptere.
Make sense??

Så dagen i dag har vært alt fra røde kinn etter endelig å ha klart å vaske her hjemme. Hatt litt energi til overs vite at for hver dag så nærmer vi oss svar og kanskje til og med mer ro..
Jobber med meg. Min tid og mitt.
Finner jeg alle svarene?
Nei langt ifra. Derimot finner jeg kjernen og hvordan jeg ønsker det skal ende. Noe å jobbe for.

Så #værærlig du også;)

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top