Hei du…. 1990 ropte og vil ha tilbake de dummeste begrepene som ble skapt. Vi andre står her og venter i den virkelige verden med gode holdninger og verdier
Jeg vokste opp på den tiden da ordet Cubusbarn var et skjellsord og ble brukt for å definere noen som fattige og med lavere status. Dette ordet kom fra voksne og andre mødre som spesifikt hadde behov for å ha mennesker klassifisert og da gjerne under seg selv.
Å bli sett ned på fordi man har mindre penger eller handler klær andre steder enn andre burde vi i 2025 ha lært å legge vekk. I dagens samfunn er ordet fattigdom gjentakende i vårt land og kan ramme hvem som helst. Vi lever i en dyrtid og når de fleste må kjempe for å beholde hus eller holde barna varme og mette, så tenker jeg det viser enorm lite sosial intelligens at enkelte enda skal prøve å være nedlatende på bakgrunn av hvordan klærne ser ut, hvor de er kjøpt eller hva vi ellers bor i , kjører i eller spiser
Jeg tar dette opp av den enkle grunn at jeg selv ofte har blitt kalt white trash, fattig, søppel, lat, møkkete og snakket stygt om vedrørende mitt utseende uansett hva det er jeg har på meg.
At dette kommer fordi man simpelten er tom for ting å slenge dritt om er klart og tydelig . Og jeg personlig vet jo dette hverken er sant eller tar meg nær av dette. Men når det er sagt så er jeg skuffet over at de samme damene som vokste opp med ordet cubusunge sitter med et behov for å prøve å nedverdige folk på bakgrunn av lønn, bosted eller generelt utseende.
Når man er kommet dit har man tapt enhver samtale og gått ned på et nivå som viser hvem du faktisk er og mangel på evner til å føre saklige diskusjoner . I bunn og grunn bærer man da videre begrep som cubusbarn og ønsker bruke sosiale statuser basert på klær og annet for å hevde seg selv som noe bedre .
Ikke alle mennesker som smiler til deg er din venn. Hørt det før? Erfaringsmessig så er det faktisk slik at de som snakker ned andre eller dems liv ikke har alt på stell de heller… På seg selv kjenner man andre? Når det er sagt så tenker jeg vi burde snakke om en ting, nemlig de som lager underholdning eller ler når noen andre opplever sorg, smerte eller en vanskelig livssituasjon . Det skjer nemlig oftere og mer åpenlyst enn mange skulle tro. Å bli ledd av om du ikke får til ting starter allerede i sandkassa. Der kommer som oftest voksne inn og redigerer barns oppførsel. Viser dem hvordan vi er snille og heller hjelper hverandre. Vi spør ofte barnet som ler : «Hvordan ville du følt om det var deg de andre lo av??»
Så hvorfor skal da voksne le eller snakke ufint om andre mennesker som ikke får til noe , selv etter de kanskje har forsøkt alt. ? Hvem skal si ifra og stoppe dette?
Alle kan havne i ulykka. Om det er å miste jobben, hjemmet sitt eller bli dumpa. Eller kanskje man våget å gjøre noe nytt men fikk det ikke til. Så da sitter man der og prøver å løse problemet. Noen må be om hjelp. Av samfunnet eller venner og familie. Og heldigvis finnes det mange som kaster seg rundt for å hjelpe.
Hvem av dem er du?
Er du den som føler deg så svak selv du må le av andre som sliter? Eller er du den som ville gitt siste skjorta du hadde om noen andre frøs?? Finnes en mellomting her selvsagt, men poenget tror jeg kommer frem.
Å hjelpe betyr ikke alltid penger eller materialistiske ting. Det kan være et støttende ord, en klem eller spørre om du kan gjøre noe for den/de det gjelder. Ditt bidrag kan snu hele situasjonen ..
Andre veien så skaper man skam og enda dårligere følelse i en allerede sår situasjon. Man kan være den som tar siste håpet til barnet, kollegaen eller din egen partner og venn. Selv ukjente kan du ødelegge mye for ved å flire, leke bedrevitende eller lage underholdning for deg selv og andre på andres bekostning.
I en verden hvor vi ser den ene store tragedien etter den andre skjer , trenger vi da gjøre mer skade? Hovmod og overlegenhet skaper sjelden god karma eller hjelper noen. Sjelden det hjelper din egen hverdag heller.
Skap smil hos andre, ikke tråkk på noen som ikke har mulighet å stå rett opp der og da. En dag kan det være deg selv som trenger den hjelpen, klemmen eller skjorta…
Du er en med mye på hjertet , så du lager en blogg, vlogg eller profil et sted hvor det å nå ut til flest mulig føles som et bra valg. Du deler dine tanker og hverdag. Eksponerer deg selv både sårbar eller som en som ønsker endre verden… om så bare littegrann. Du har trua på at ihvertfall et menneske kanskje kan føle seg litt mindre alene eller føle seg generelt bedre når du våger å si det høyt.
Du er gira og responsen er enorm, hvorpå du får mer guts og trua på deg selv. Selvtilliten får en boost.. Meldingene kommer om at dem kjenner seg igjen og takker deg for at du deler.
-Du er en sterk person eller råskinn. -Vi trenger flere som deg. -Eller min favoritt» takk for at du gjorde dagen min bedre»
Disse som skriver dette er åpne selv fordi du valgte å være åpen. Dermed skapte du et lite fellesskap hvor man sammen styrkes. Å fø slikt føles fantastisk. Man ser at det man gjør er viktig og dermed bygges du selv opp. En helt klart vinn/vinn opplevelse.
Når jeg velger å både skrive og snakke om det å vøre offentlig så vil jeg dele begge sider. For alt kan komme med litt regn og skyer, men du prøver å ikke la deg påvirke. Funker det ???
Svaret er faktisk NEI!!
Vi er alle mennesker og de fleste av oss er født med empati både for andre og oss selv. Vi blir lei oss, usikre eller bare trekker oss vekk.
Vi vet hvordan ord kan nesten ødelegge eller redde noens dag og jeg må ærlig si jeg blir en smule forbanna og oppgitt når jeg ser hvor mange som bare venter på et nytt offer å plukke fra hverandre.
Og misery loves company!!!
Dem finner hverandre raskere enn man skulle tro. Samholdet med å være negativ mot andre er blitt en meget smittsom sykdom som blir bare større og større i skadeomfang.
Men såpass må dem bare tåle er forsvaret, mens ord som dette kommer inn direkte eller skrives på forumer uten antydning til å tenke seg om:
-Du er tragisk -ekkelt menneske -negativ du er -slutt å marinerer deg i fortiden -Jævla naver -Du lyver -Hadde du vært mer positiv ville du ikke fått så mye hat -så stygge bryn -Logg av og gjør jobben din isteden -Stakkars barna dine -Faen du ser ut som en narkis -skjønner godt du ble mobba -Du fortjener ikke noe
Dette er bare noen av de tingene man skal «tåle» .Jeg ønsker ikke dele de som er verre for dem burde aldri sett dagens lys.
Når man får slikt nesten daglig gjør det noe med en som person, men gud forby man skal si ifra . Da gjør man seg selv til et offer, burde fjerne seg og slutte å synes synd på seg selv. Du velger å snakke høyt så såpass får man tåle. Ytringsfrihet kalles det. Saklig kritikk eller motvekt mot alle som ikke « ser sannheten» .
Jeg skal dele en liten sannhet:
Bruker du din såkalte ytringsfrihet får du pokker meg tåle at jeg eller andre svarer!! Når man slenger om seg med sårende ord og handlinger så får man selv ta konsekvensene.. Ytringsfrihet misbrukes og mobbing defineres tydeligvis av den som mobber for tiden.
Vel, vi setter en stopper. Nå er det bra!! Jeg blåser i hvem du er for ingen har lov til å såre eller skade andre… ALDRI..
For å avslutte positivt så vil jeg ta med hvor utrolig mange flotte mennesker man treffer når man velger å starte noe som er såpass offentlig. De er grunnen til at man fortsetter, og ikke lar de med dårlige hensikter ødelegge alt. Så får vi som tåler såpass fortsette å skape steder for alle uansett hva men bærer med seg
Ytringsfrihet skrikes ut når man sier stopp. Mobbing og hetsing er pokker ikke ytringsfrihet. Enkelte har virkelig ikke peiling på hva frihet skal være. Her i dette landet er vi såpass heldige at vi har frihet. Masse av det. Og enda så mener selvutnevnte bedrevitere at dems frihet burde brukes på å tråkke ned andre. Uansett hvem eller hva som blir utsatt for negative konsekvenser. Nei såpass får man tåle.
I en skikkelig generasjon av lettkrenkende snowflakes stiger også nettroll og karens frem som den største selvfølge. Dem kan si og mene hva dem vil om deg men nåde om du faktisk sparker tilbake og ber folk klappe igjen. Nei da er man ufin og oppførselen er dårlig og tåler ikke «kritikk».
Vi snakker om folk som uten fakta eller viten skriker ut egne meninger og synsinger. Ekkokammer og folk som tydeligvis kjeder seg. Hat og fordommer heies frem som «ja der tok du han skikkelig «.
Vi ser disse forumene som kvinneguiden, Jodel og nå Discord som misbrukes for et sted å samles rundt gossip. Og ikke glem kommentarfeltene i nettaviser og facebookinnlegg. Litt lett gossip om hvem som dater hvem er en ting men dem går så langt over grensen for hva noe menneske vil synes er greit om dem fikk det mot seg selv.
Så leser vi gang på gang om økning i sykemeldinger pga mobbing på jobb. Selvmord pga mobbing. I alle aldre!!
Hvor er konsekvenser ???? Når skal all type mobbing og hetsing som skjer slåes hardere ned på? Som offentlig vlogger opplever jeg dette nesten daglig. Jeg har jobbet mye med netthets og sett mennesker ødelegges av de såkalte «kritikerne». Vi som ser dere tett på er ufattelig bekymret over så dårlige holdninger spesielt fra godt voksne som burde fått ny oppdragelse. Når politet sier at de som hetses skal logge av mens mobberne får fritt spillerom gir vi feil signaler… Samfunnet må sette en klar standard for at dette ikke er greit. Hjelper ikke med en samtale men mer synlige konsekvenser. Å skade andre med viten og vilje er nemlig straffbart. Men få blir tatt tak i.
Jeg er forbanna. Et samfunn hvor man burde vite bedre. Alt annet får konsekvenser. Men her har vi et hull å fylle. Skape trygghet for alle. Ikke misbruk friheten på å skade noen. Shame on bullying!!!
