En mat-oholiker!

TRIGGER PÅ MAT OG KROPP!!!

Endel av innleggene mine fremover vil nok handle om mat og kampen frem mot å bli fri fra denne selvskadingen. Jeg advarer alltid leserne om dette så er du selv syk eller har en dårlig dag så ikke les videre

To dager på og noen dager av. Føler meg egentlig som en periodedranker. Bare med mat og drikke. Det som smaker eller ikke smaker. Betyr ikke noe, for det er jo der.
Som en alkoholiker ikke klarer ha en øl i kjøleskapet klarer ikke jeg ha noe å spise liggende. Det er faktisk en ganske forferdelig følelse .

I dag er det lørdag og gutta spurte pent om lørdagsgodt. Da startet det. Alle unnskyldinger for hvorfor jeg ikke skulle ha noe selv og alle forklaringer på hvorfor jeg måtte og fortjente å ha en stor pose smågodt. For er jo helt vanlig med snop på en lørdag?

Vi lærer fra vi er små at da kom skåla med snop. Vi lærte å dele og var helt oppslukt i at ikke bror skulle få mer enn oss. Jeg var den som slukte alt . Ikke en smule igjen, mens min bror satt og brukte lang tid. Han ertet meg med sitt og mente jeg var teit.
Selvsagt var jeg teit, men jeg var bare et barn. Med allerede store problemer med alt spiselig.

Samme problemer er i dag. Og jeg kjente nå jeg allerede er kvalm og skamfull over svakheten i å stikke hånda ned i den posen med et forsvar om at er jo bare «litt».

Jeg hadde to dager nå uten smellene med «for mye». Uten kvalmen av full mage eller den skammen. Men jeg telte kaloriene og var så sykt stolt (teit igjen) over å ligge under det jeg skulle. Så da var der jo helt innafor å smelle på. Tenkte hodet mitt.
Men jeg vet jo det ikke er greit, sunt, bra eller noe som skal fungere på denne måten.

Hver helg for pokker!! Hver helg samme dritten med å ikke fikse eller motstå. For handler ikke om sukkeret, selv om det selvsagt er enda tøffere å stoppe med. Men denne Berg og dalbanen gjør meg bare forbanna. Hele resten av dagen og helgen må nå gå med på å snu tilbake.
Ikke rart man blir sliten av å gå rundt som dette.

Ufattelig glad jeg skal i terapi neste uke så vi kan jobbe mer med grunnen til at dette skjer. Jeg vil så gjerne finne den knappen noen trykket på for å sette dette igang.
Nei hjelpe meg selv med dette.

Godiset er forresten gjemt vekk av min mann.. Og tror jeg heretter må be gutta gå selv og handle inn sånt. Det er visst min største utfordring for å overdrive dette. Som skaper mest negative følelser men også mest ro mens jeg spiser det..

Ny dag i morgen.. heldigvis…

Min spiseforstyrrelse (trigger)

TRIGGERWARNING!!!!

Hei jeg er en overspiser… og en som spiser for lite. Hun Som spiser for å dempe alle typer følelser.
Mat er overalt. Det er nødvendig og det er for meg den vanskeligste tingen å kontrollere.
Den kontrollerer meg i perioder. Lange eller korte.

Jeg har veid 123 kg og 58. Ikke noe av dette var sunt eller bra. Kun et tegn på hva som var feil. Kommentarene kom ofte ved begge deler.en enkel kommentar kunne ta meg begge veier. Det handler jo om følelser. Vonde som gode.

Mest av alt overspiser jeg. En spiseforstyrrelse som er mer vanlig enn de andre faktisk. Lærte jeg først her om dagen.

Jeg er flau. Jeg føler meg dum fordi jeg spiser. Andre ser det jo ikke. Dem ser bare en som «koser seg».

Noen dager finnes ingen stoppknapp. Spiser til det er tomt. Spiser mens jeg graver i skap og skuffer. Mest av alt den maten som ødelegger meg mest.

Jeg straffer meg med mat.
Hvert måltid føles som noe jeg vil unngå. Samtidig som jeg bare lengter etter å spise. Bare ikke måltidene hvor vi sitter ved bordet.

Jeg ønsker ikke ha det sånn. Jeg vil nyte maten uten å inhalere som det er mitt siste måltid. Uten å kjøpe noe og gjemme unna «bevisene» etterpå.

Når maten er nede kommer skyldfølelsen . Og da må jeg ha mere mat. Føler en «sult» som egentlig ikke er der. Blir aldri fullt lissom.
Så kommer dagene hvor det ikke skal spises. All mat måles og nøye kontrolleres. Da skal all maten dagene før ut og vekk.

Har dessverre slitt med maten siden jeg var liten og opplevde at mat var en form for både straff og belønning. Nå straffer jeg meg selv med mat slik den ble av andre.

Helt på trynet. Føles så unødvendig og feil. Allikevel en helt vanlig hverdag for meg.
Jeg har vært heldig som har hatt såpass lange perioder hvor dette ikke har hatt totalt kontroll. Trent og spist Sundt og kontrollert så overspisingen ikke fikk grepet.
Så skjedde livet nå. Redsel og usikkerhet gikk over på redselen for å mislykkes. Så nå er jeg tilbake i terapi.
Vi skal jobbe med dette.
Jeg skal tilbake til andre måter å regulerer på.

Jeg heier på meg!!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top