Tanker

Blogg11.04.2023

sårt som faen!

For litt over et år siden måtte jeg, igjen, ta et vanvittig vanskelig valg. Jeg måtte føle og overveie fornuft mot hjertet. Nok en gang mistet jeg noe som jeg elsket og dermed måtte la henne gå🥲

Glød valgte oss, meg, den dagen vi møtte henne. Nesen lyste og dermed navnet Glød. Hun er ei livlig liten jente med sterke meninger og så mye omsorg. I litt over 1 år hadde vi henne. Hun ble familiens lille baby. Turene, lekene og ødelagte fotballer… alt som hører med når man har en husky.

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

Jeg var veldig aktiv. Jeg hadde energi og tid. Var bare min mann og meg i et hus alene. På landet.
Så skjedde livet…

Først dødsfall ganger 2 i nær familie mens jeg plutselig ble fulltidsmmma igjen etter flere år uten barn boende hjemme. Deretter kjøpte vi barndomshjemmet til gubben , føre da barn nr 2 flyttet hjem. Skal sies at begge disse var over 18 år men å lære hverandre å kjenne og leve sammen er ikke bare bare etter så lang tid.

Dessverre ble mannen sykere, over på aap og mer og mer falt på meg. Jeg hadde plutselig gått fra å leie et lite hus med mann og en hund, til å ha 2 voksne barn, 335 kvadrat hus som skulle fikses og i tillegg flere operasjoner og syk mann. Jeg merket dette slet på. Følte jeg ble usikker og redd dette ville gå utover noen.

Å gå turer med min vakre Glød var viktig for meg, og 1 mil om dagen var normalt. Turer i hundeparken eller møter med naboens kjekke puddel neders i gata. Lek med pipeball og plage katten… Glød likte alle. Passet på alle.

Jeg så dette ikke ville gå i lengden. Jeg måtte ta en avgjørelse føre det gikk utover noen i det hele tatt. Jeg er bare et lite menneske med begrenset mulighet for å bruke energi. Skulle ha litt selv også.
Etter samtaler med gubben og mye tårer la vi ut annonse. Snakket med flere og vurderte.
Dette spiste meg opp.
Jeg så på hunden min med så mye sorg og skyldfølelse.
Jeg hadde vært der en gang før for mange mange år siden med mine egne barn. Føltes som jeg hadde mislykkes… igjen..

Men jeg visste også dette var eneste rette. Ikke minst for Glød og barna som alle skulle ha det dem fortjente.

Glød fikk et godt nytt hjem. Noen som var med henne hele tiden og gikk lange turer. Og katt som søster. Hun kom til en annen som trengte henne veldig også. Kontakten er holdt i etterkant og vi får bilder, videoer og til og med ha henne i en ferie.

Men savnet er der. Det er sykt sårt, selv om jeg vet hun får alt hun trenger.
Som hennes mamma gjorde jeg som den gangen før, og satte hennes behov foran egne følelser..
Uansett vil jeg alltid huske tiden, leken og alt hun ga oss. Hun lærte meg mye om meg selv og fikk meg ofte ut av de tunge stundene. ❤️

0 kommentarer

Blogg07.04.2023

Litt småkvalm faktisk

Triggerwarning!!

Da var det gått en uke siden jeg var på tur alene og hadde noen aha-opplevelser som viste seg å være både positive og negative.
Så hvordan har siste uka egentlig vært?
For jeg fikk hvile, tenkt masse og ikke minst føle litt på å være litt bare for meg selv også. Noe jeg skrev er både vanskelig , men også noe jeg savner ofte.

Dessverre skulle jeg ønske jeg kunne si jeg hadde ny giv og ny kontroll. Problemet er jo at det man trengte pause fra er der fortsatt. Tankene og usikkerheten for det man måtte føle den dagen. Det som gjør At jeg saumfarer skapene eller ikke finner stoppknappen . Men der har jeg ikke noe å stille opp med enda, selv om jeg hver bidige dag banker opp meg selv for de «dumme « valgene mine. Sitter alltid igjen med den sinnsyke kvalmen. Både fordi magen er sprekkeferdig , og fordi jeg blir faktisk kvalm av meg selv.

Å innrømme dette er ikke så lett da det gir meg mer å døyve av følelser. Så jeg var der i dag da. Og i går. Og dagen føre der. Jeg starter bra de første 4 timene mens dagen enda ikke har tatt fra meg pågangsmotet. Jævla dystert ikke sant?
Skal love deg det er det .

Påsken, godiset flyter overalt, og dermed nok en rettferdiggjøring av å dytte på.. deppa er ordet.
Butikken er nå en fiende. Kjøleskapet og skapene. Jeg har egentlig bare lyst å kaste alt og ha et minikjøleskap .
Burde vel også bodd lenger unna et kjøpesenter ….

Men vi grilla i dag. Hele familien samlet med burgere og påskeegg.
Gutta mangler ikke noe, så mitt problem skal ikke påvirke dem på noen som helst måte.Og det er utrolig viktig for meg at familien skal leve mest mulig naturlig med dette. Målet er jo at jeg også skal komme dit.
Og det vet jeg skjer❤️

0 kommentarer

Blogg25.03.2023

En mat-oholiker!

TRIGGER PÅ MAT OG KROPP!!!

Endel av innleggene mine fremover vil nok handle om mat og kampen frem mot å bli fri fra denne selvskadingen. Jeg advarer alltid leserne om dette så er du selv syk eller har en dårlig dag så ikke les videre

To dager på og noen dager av. Føler meg egentlig som en periodedranker. Bare med mat og drikke. Det som smaker eller ikke smaker. Betyr ikke noe, for det er jo der.
Som en alkoholiker ikke klarer ha en øl i kjøleskapet klarer ikke jeg ha noe å spise liggende. Det er faktisk en ganske forferdelig følelse .

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

I dag er det lørdag og gutta spurte pent om lørdagsgodt. Da startet det. Alle unnskyldinger for hvorfor jeg ikke skulle ha noe selv og alle forklaringer på hvorfor jeg måtte og fortjente å ha en stor pose smågodt. For er jo helt vanlig med snop på en lørdag?

Vi lærer fra vi er små at da kom skåla med snop. Vi lærte å dele og var helt oppslukt i at ikke bror skulle få mer enn oss. Jeg var den som slukte alt . Ikke en smule igjen, mens min bror satt og brukte lang tid. Han ertet meg med sitt og mente jeg var teit.
Selvsagt var jeg teit, men jeg var bare et barn. Med allerede store problemer med alt spiselig.

Samme problemer er i dag. Og jeg kjente nå jeg allerede er kvalm og skamfull over svakheten i å stikke hånda ned i den posen med et forsvar om at er jo bare «litt».

Jeg hadde to dager nå uten smellene med «for mye». Uten kvalmen av full mage eller den skammen. Men jeg telte kaloriene og var så sykt stolt (teit igjen) over å ligge under det jeg skulle. Så da var der jo helt innafor å smelle på. Tenkte hodet mitt.
Men jeg vet jo det ikke er greit, sunt, bra eller noe som skal fungere på denne måten.

Hver helg for pokker!! Hver helg samme dritten med å ikke fikse eller motstå. For handler ikke om sukkeret, selv om det selvsagt er enda tøffere å stoppe med. Men denne Berg og dalbanen gjør meg bare forbanna. Hele resten av dagen og helgen må nå gå med på å snu tilbake.
Ikke rart man blir sliten av å gå rundt som dette.

Ufattelig glad jeg skal i terapi neste uke så vi kan jobbe mer med grunnen til at dette skjer. Jeg vil så gjerne finne den knappen noen trykket på for å sette dette igang.
Nei hjelpe meg selv med dette.

Godiset er forresten gjemt vekk av min mann.. Og tror jeg heretter må be gutta gå selv og handle inn sånt. Det er visst min største utfordring for å overdrive dette. Som skaper mest negative følelser men også mest ro mens jeg spiser det..

Ny dag i morgen.. heldigvis…

0 kommentarer

Blogg20.03.2023

Min spiseforstyrrelse (trigger)

TRIGGERWARNING!!!!

Hei jeg er en overspiser… og en som spiser for lite. Hun Som spiser for å dempe alle typer følelser.
Mat er overalt. Det er nødvendig og det er for meg den vanskeligste tingen å kontrollere.
Den kontrollerer meg i perioder. Lange eller korte.

Jeg har veid 123 kg og 58. Ikke noe av dette var sunt eller bra. Kun et tegn på hva som var feil. Kommentarene kom ofte ved begge deler.en enkel kommentar kunne ta meg begge veier. Det handler jo om følelser. Vonde som gode.

Mest av alt overspiser jeg. En spiseforstyrrelse som er mer vanlig enn de andre faktisk. Lærte jeg først her om dagen.

Jeg er flau. Jeg føler meg dum fordi jeg spiser. Andre ser det jo ikke. Dem ser bare en som «koser seg».

Noen dager finnes ingen stoppknapp. Spiser til det er tomt. Spiser mens jeg graver i skap og skuffer. Mest av alt den maten som ødelegger meg mest.

Jeg straffer meg med mat.
Hvert måltid føles som noe jeg vil unngå. Samtidig som jeg bare lengter etter å spise. Bare ikke måltidene hvor vi sitter ved bordet.

Jeg ønsker ikke ha det sånn. Jeg vil nyte maten uten å inhalere som det er mitt siste måltid. Uten å kjøpe noe og gjemme unna «bevisene» etterpå.

Når maten er nede kommer skyldfølelsen . Og da må jeg ha mere mat. Føler en «sult» som egentlig ikke er der. Blir aldri fullt lissom.
Så kommer dagene hvor det ikke skal spises. All mat måles og nøye kontrolleres. Da skal all maten dagene før ut og vekk.

Har dessverre slitt med maten siden jeg var liten og opplevde at mat var en form for både straff og belønning. Nå straffer jeg meg selv med mat slik den ble av andre.

Helt på trynet. Føles så unødvendig og feil. Allikevel en helt vanlig hverdag for meg.
Jeg har vært heldig som har hatt såpass lange perioder hvor dette ikke har hatt totalt kontroll. Trent og spist Sundt og kontrollert så overspisingen ikke fikk grepet.
Så skjedde livet nå. Redsel og usikkerhet gikk over på redselen for å mislykkes. Så nå er jeg tilbake i terapi.
Vi skal jobbe med dette.
Jeg skal tilbake til andre måter å regulerer på.

Jeg heier på meg!!

4 kommentarer

Blogg02.03.2023

#værærlig

Er du ærlig mot deg selv?
Eller bare følger du bølgen litt og håper på at noe skal ordne seg til det bedre rundt neste sving?

Selv er jeg skikkelig usikker på hvor jeg har vært, hvordan jeg har tenkt og ikke minst hvor styrkene mine egentlig ligger. Føler jeg må starte et sted.
Inspirasjonen fant jeg i en serie «The Bold Type» . Traff mange ganger på hva jeg tenker og føler.
Når en av hovedpersonene laget #værærlig i sin egen kampanje for å hjelpe seg selv tenkte jeg at dette er noe for meg.

Dette er faktisk noe jeg gjør mest for meg selv. At andre henger seg på er rått å se. Om det er 10 eller 1000 er ikke så farlig. Det handler om å skape noe som endrer tankegang og levemåte. Ikke de store men små tingene.

Jeg var happy mange ganger i dag. Men også lei og trøtt osv osv. er liksom ikke bare en følelse hele dagen. Det jeg merker er at jo mer ærlig jeg er mot meg selv om hva jeg faktisk føler og ikke hvordan jeg burde hatt det så er ting en smule lettere å akseptere.
Make sense??

Så dagen i dag har vært alt fra røde kinn etter endelig å ha klart å vaske her hjemme. Hatt litt energi til overs vite at for hver dag så nærmer vi oss svar og kanskje til og med mer ro..
Jobber med meg. Min tid og mitt.
Finner jeg alle svarene?
Nei langt ifra. Derimot finner jeg kjernen og hvordan jeg ønsker det skal ende. Noe å jobbe for.

Så #værærlig du også;)

8 kommentarer