Overgriper med fagbrev

Som barn og voksen utsatt for overgrep på flere måter så har jeg flere ganger måtte kjenne på hvorfor?
Hvorfor skjedde dette ?
Hvorfor satt jeg der alene med stemmen ingen hørte?

Jeg sier som psykologen min sa i forrige time: det er helt forjævlig!!
Og det er jo akkurat det dette er. Helt forjævlig at når man utsetter for noe så traumatiserende så er det de som ikke tar grep som er de største overgriperne.
Barnevernet, fosterhjem og psykologer . De som stod på sidelinjen, men egentlig burde vørt foran meg, som et skjold.

De tillot at dette skulle fortsette i årevis. Som avfeide alt med at det bare var i mitt hode. Jeg skulle behandles for å bli «frisk» så jeg ikke sa sånne ting lenger. Skammen og smerten ingen brydde seg om , men brukte heller tiden på å skjule og bortforklare.

Et menneske som skal hjelpe deg, ansatt av staten, nektet å tro meg. Utdannet og eneste jobben dem hadde var å være et BARNEVERN. Hvor var mitt vern??

Fostermor som ansatt av de med fagbrev, som valgte å skulle ta vare på deg, begynte å hjernevaske meg isteden. Ødela alle relasjoner til min egen familie. Jeg var den syke, fantasifulle og måtte få medisiner.

Mennesker med fagbrevet i baklomma og kaffekoppen i hånden. Mens dem ser på deg, men ser deg ikke. Du er bare 9 år. Ingen rettigheter eller stemme som skal taes hensyn til. Du er et barn. Et urolig og ødelagt barn med en vanskelig start. Er helt sikkert derfor sa dem.

Barnevern og fostermor som venner. Samtalene dem trodde jeg ikke hørte.
Ordene og skammen når fostermor ringte rundt og snakket med andre om det vanskelige barnet som laget problemer for familien. Jeg satt jo bare en vegg unna og hørte nesten hvert eneste ord.

Ingen brydde seg og jeg fant raskt ut at ingen kom til å bry seg heller, så jeg lærte meg å overleve. Erfaringen ga meg den troen at fagbrev eller utdannelse betyr ikke noe om du ikke er et menneske som lytter eller ser deg … som et menneske.

For meg er siste kampen nå. Så mange år etterpå. Men jeg er ikke lenger den på 9 uten stemme.
Hva du er utdannet som betyr ikke noe for meg. Hvem du viser meg du er derimot betyr alt. Dine ord og handlinger.

Uansett vil jeg alltid huske dem… mine største overgripere.. Med fagbrevet som våpen .. med tillatelse til å feile, dømme og ikke bry seg.

-løvetannbarnet❤️

Jeg er oppmerksomhetssyk!

Oppmerksomhetssyk er et ord mange forbinder med noe negativt. Brukes som et aldri så lite skjellsord for å beskrive noen man ikke liker så godt. Enten for mye eller for lite. Enten for lite selvtillit eller for mye.
For meg er dette noe helt naturlig. Jeg vil bli sett og hørt. Av min partner, venner og familie. Av mennesker som jeg skal ha rundt meg generelt eller som kan påvirke mitt liv.

Grunnen til jeg sier dette om meg selv er fordi dette kjenner jeg ekstra på nå som jeg jobber mye med traumer fra fortiden. Som kunne blitt mye mindre skadelig om jeg faktisk ble sett og hørt. Jeg skrek etter oppmerksomhet. Ingen lyttet eller så meg. De så det de ville se.

Ingen ønsket å titte to ganger for jeg var jo bare «kranglete» og kunne ikke skille på fantasi og virkelighet. Så årene som fulgte fortsatte jeg med å ønske å bli sett. Fikk jeg oppmerksomhet hadde det ikke noe å si hvor den kom fra. Jeg godtok alt så lenge dem så meg bare litt.
Da ble den sykelig. En «negativitet «
Jeg krevde ikke, bare hang på og sugde til meg de dryppene jeg fikk. Trodde ikke jeg fortjente mer.

I voksen alder liker jeg å få oppmerksomhet når jeg gjør bra ting og bli sett som jeg faktisk er. Ikke som noen «tror» jeg er. Kjenner du meg ikke så vet du heller ikke hvem jeg er. Ikke døm meg eller snu alt om meg til noe negativt. Jeg vet min verdi og slik oppmerksomhet vil hverken endre min måte å leve på men heller hvordan jeg ser på deg som person.

Jeg synes det er herlig å se de som tør. De som viser at dem prøver uansett hvordan dem egentlig føler seg. Noen dager er dem på topp, andre dager trenger dem litt ekstra oppmerksomhet. De gode dagene ser du dem smiler til kamera i en kort topp og skjørt , mens andre dager ønsker dem skjule alt dem vanligvis misliker . Dessverre så kommenteres alt … og som noe negativt.
Bare trist…

Så ja, jeg sier det høyt! Jeg er oppmerksomhetssyk og jeg fortjener å bli sett, hørt og behandlet som et menneske. Liker du meg ikke så hold deg unna. Ikke bruk din misnøye for å dra meg ned fordi du ikke selv har det bra. Snakk heller til meg f eks??

Jeg jobber hver dag for å bli enda bedre versjon for meg selv og mine nærmeste. Når jeg står på andre siden av det jeg håndterer nå så har jeg nok en gang fikset det.
I mellomtiden gir jeg meg selv oppmerksomhet, tid til å vokse ,og dermed bare gå fremover. Er jo dit jeg skal😃

Så kall meg gjerne oppmerksomhetssyk, men husk at jeg tar ikke det negativt. Jeg tar det som at noen burde se deg litt også?

Når så noen deg sist??

sårt som faen!

For litt over et år siden måtte jeg, igjen, ta et vanvittig vanskelig valg. Jeg måtte føle og overveie fornuft mot hjertet. Nok en gang mistet jeg noe som jeg elsket og dermed måtte la henne gå🥲

Glød valgte oss, meg, den dagen vi møtte henne. Nesen lyste og dermed navnet Glød. Hun er ei livlig liten jente med sterke meninger og så mye omsorg. I litt over 1 år hadde vi henne. Hun ble familiens lille baby. Turene, lekene og ødelagte fotballer… alt som hører med når man har en husky.

Jeg var veldig aktiv. Jeg hadde energi og tid. Var bare min mann og meg i et hus alene. På landet.
Så skjedde livet…

Først dødsfall ganger 2 i nær familie mens jeg plutselig ble fulltidsmmma igjen etter flere år uten barn boende hjemme. Deretter kjøpte vi barndomshjemmet til gubben , føre da barn nr 2 flyttet hjem. Skal sies at begge disse var over 18 år men å lære hverandre å kjenne og leve sammen er ikke bare bare etter så lang tid.

Dessverre ble mannen sykere, over på aap og mer og mer falt på meg. Jeg hadde plutselig gått fra å leie et lite hus med mann og en hund, til å ha 2 voksne barn, 335 kvadrat hus som skulle fikses og i tillegg flere operasjoner og syk mann. Jeg merket dette slet på. Følte jeg ble usikker og redd dette ville gå utover noen.

Å gå turer med min vakre Glød var viktig for meg, og 1 mil om dagen var normalt. Turer i hundeparken eller møter med naboens kjekke puddel neders i gata. Lek med pipeball og plage katten… Glød likte alle. Passet på alle.

Jeg så dette ikke ville gå i lengden. Jeg måtte ta en avgjørelse føre det gikk utover noen i det hele tatt. Jeg er bare et lite menneske med begrenset mulighet for å bruke energi. Skulle ha litt selv også.
Etter samtaler med gubben og mye tårer la vi ut annonse. Snakket med flere og vurderte.
Dette spiste meg opp.
Jeg så på hunden min med så mye sorg og skyldfølelse.
Jeg hadde vært der en gang før for mange mange år siden med mine egne barn. Føltes som jeg hadde mislykkes… igjen..

Men jeg visste også dette var eneste rette. Ikke minst for Glød og barna som alle skulle ha det dem fortjente.

Glød fikk et godt nytt hjem. Noen som var med henne hele tiden og gikk lange turer. Og katt som søster. Hun kom til en annen som trengte henne veldig også. Kontakten er holdt i etterkant og vi får bilder, videoer og til og med ha henne i en ferie.

Men savnet er der. Det er sykt sårt, selv om jeg vet hun får alt hun trenger.
Som hennes mamma gjorde jeg som den gangen før, og satte hennes behov foran egne følelser..
Uansett vil jeg alltid huske tiden, leken og alt hun ga oss. Hun lærte meg mye om meg selv og fikk meg ofte ut av de tunge stundene. ❤️

Litt småkvalm faktisk

Triggerwarning!!

Da var det gått en uke siden jeg var på tur alene og hadde noen aha-opplevelser som viste seg å være både positive og negative.
Så hvordan har siste uka egentlig vært?
For jeg fikk hvile, tenkt masse og ikke minst føle litt på å være litt bare for meg selv også. Noe jeg skrev er både vanskelig , men også noe jeg savner ofte.

Dessverre skulle jeg ønske jeg kunne si jeg hadde ny giv og ny kontroll. Problemet er jo at det man trengte pause fra er der fortsatt. Tankene og usikkerheten for det man måtte føle den dagen. Det som gjør At jeg saumfarer skapene eller ikke finner stoppknappen . Men der har jeg ikke noe å stille opp med enda, selv om jeg hver bidige dag banker opp meg selv for de «dumme « valgene mine. Sitter alltid igjen med den sinnsyke kvalmen. Både fordi magen er sprekkeferdig , og fordi jeg blir faktisk kvalm av meg selv.

Å innrømme dette er ikke så lett da det gir meg mer å døyve av følelser. Så jeg var der i dag da. Og i går. Og dagen føre der. Jeg starter bra de første 4 timene mens dagen enda ikke har tatt fra meg pågangsmotet. Jævla dystert ikke sant?
Skal love deg det er det .

Påsken, godiset flyter overalt, og dermed nok en rettferdiggjøring av å dytte på.. deppa er ordet.
Butikken er nå en fiende. Kjøleskapet og skapene. Jeg har egentlig bare lyst å kaste alt og ha et minikjøleskap .
Burde vel også bodd lenger unna et kjøpesenter ….

Men vi grilla i dag. Hele familien samlet med burgere og påskeegg.
Gutta mangler ikke noe, så mitt problem skal ikke påvirke dem på noen som helst måte.Og det er utrolig viktig for meg at familien skal leve mest mulig naturlig med dette. Målet er jo at jeg også skal komme dit.
Og det vet jeg skjer❤️

Ble jaga på dør…

En fredag som startet sinnsykt tøff ende opp som en helt annen type helg. Og det handler ikke bare om dette flotte hotellet jeg ligger på eller maten. Eller badekaret, som selvsagt er konge.
Det handler om at jeg sa ja til å ta imot noe som jeg faktisk trengte mer enn jeg turte innse.
Nemlig et avbrekk. Tid til å bare være meg uten noe man må eller skal.
Ble sendt avgårde av noen av mine nærmeste som hadde gått sammen om å få meg litt ut av huset. Er dem lei meg tro??😂

Jeg kunne skrevet mye om hva som skjedde før på dagen og bla bla bla, men dette innlegget kan heller vise hvordan helgen faktisk ble isteden.
Her kommer bildene😎

Middagen ble burger i sengen .

Buffetfrokosten på plaza glemmer du aldri

Møtte min gode venninne Ann Helen (adalsjenta)for litt etterlengtet kvalitetstid. Var det noe jeg trengte så var det masse skravling, is , lunsj på Egons og gå sålene av skoa😂

Sjekk gliset… Lenge siden..

Så takk til dere som gjorde dette mulig. Til dere som gir meg tid. Handler ikke om hvor jeg er , men hva jeg er når jeg kommer hjem igjen med litt mer energi og mer forståelse for egen helse og behov.
Plaza leverer som vanlig. Oslo viste seg fra sin beste side og påsken fikk en ny start..

God helg videre alle sammen. Husk å ta en pause. Jeg bommet litt vel der kan man si. Skal jo bare, flink pike og redd for å ikke være nok kom liksom litt i veien.
Lov å knekke, bare husk du skal en vei og det er opp❤️

Grytekluter, sol og kulegrill

I morges våknet vi til et hvitt teppe av nysnø , så belaget meg på nok en sur og kald dag med inneaktiviteter. Haha gjett hvor feil jeg tok!!

Denne dagen ble knall. Den ble varm, solfylt og ikke minst med årets første grillings.
Vi reiv ut stoler og bord fra boden, børstet støv av den gamle kullgrillen og måkte all snø vekk fra terassen.

Heldigvis hadde vi noe grillmat i fryseren , så den planlagte laksen fikk vente. Hvem kaster bort 22 grader i solveggen på middag i ovnen? Angrer ikke på energien brukt på dette i dag.

Tidligere på dagen ble energien brukt på litt handling, hente post og vaske kjøkken. Og i posten i dag fikk jeg en aldri så liten overraskelse fra mamsen min:

Lekre grytekluter og kjøkkenklut som matcher fargene inne. Ei som følger godt med hva jeg trenger og liker. Elsker sånne gaver man virkelig har bruk for. Og farger 😍

Avsluttet hele greia med å rusle noen km mens jeg skravlet i telefonen, og gledet meg over å slippe den store oppvaska som uteble med grillingen . Vinn-vinn i dag👍☀️

-fortsatt god onsdag folkens

Tur og husvask

For en sinnsykt deilig søndag. Null stress eller mas. Bare kakao, serie og den vanlige søndagsmiddagen. Det som gjorde denne dagen så bra er at både formen og hodet har samarbeidet for første gang på lenge. Dermed har jeg fått både gjort husarbeid og endte opp med en kveldstur på nesten 3 km!!
Jeg er totalt utrent nå og merker jeg må bygge meg opp litt og litt. Men det får bare være. 3 km er bra jobba👏

Føre middag ble gulvvask og klesvask tatt mens jeg hadde stemora mi på telefonen. Vi ringes ofte på søndager med litt oppdateringer på vær og familie. Det er alltid like koselig. Er i tillegg utrolig hvor mye man får gjort med noen å snakke med samtidig.

Avsluttet kvelden med en kopp te mens jeg hjalp yngstemann med litt ommøblering . Han har nemlig kidnappet speil og lys fra ene stua( med min velsignelse ). Jeg sier ikke nei når dem ønsker å rydde og fikse rommene sine.
Begge gutta har «hybler» på over 30 kvm i huset så dem trenger ikke bo trangt for å si det sånn. Derimot kreves litt for å holde rent og ryddig, og jeg hjelper gjerne med bæring når dem spør.

Jeg har som sagt bare tatt innover meg all den positive energien og formen jeg har hatt , så får morgendagen være morgendagen. ❤️

En mat-oholiker!

TRIGGER PÅ MAT OG KROPP!!!

Endel av innleggene mine fremover vil nok handle om mat og kampen frem mot å bli fri fra denne selvskadingen. Jeg advarer alltid leserne om dette så er du selv syk eller har en dårlig dag så ikke les videre

To dager på og noen dager av. Føler meg egentlig som en periodedranker. Bare med mat og drikke. Det som smaker eller ikke smaker. Betyr ikke noe, for det er jo der.
Som en alkoholiker ikke klarer ha en øl i kjøleskapet klarer ikke jeg ha noe å spise liggende. Det er faktisk en ganske forferdelig følelse .

I dag er det lørdag og gutta spurte pent om lørdagsgodt. Da startet det. Alle unnskyldinger for hvorfor jeg ikke skulle ha noe selv og alle forklaringer på hvorfor jeg måtte og fortjente å ha en stor pose smågodt. For er jo helt vanlig med snop på en lørdag?

Vi lærer fra vi er små at da kom skåla med snop. Vi lærte å dele og var helt oppslukt i at ikke bror skulle få mer enn oss. Jeg var den som slukte alt . Ikke en smule igjen, mens min bror satt og brukte lang tid. Han ertet meg med sitt og mente jeg var teit.
Selvsagt var jeg teit, men jeg var bare et barn. Med allerede store problemer med alt spiselig.

Samme problemer er i dag. Og jeg kjente nå jeg allerede er kvalm og skamfull over svakheten i å stikke hånda ned i den posen med et forsvar om at er jo bare «litt».

Jeg hadde to dager nå uten smellene med «for mye». Uten kvalmen av full mage eller den skammen. Men jeg telte kaloriene og var så sykt stolt (teit igjen) over å ligge under det jeg skulle. Så da var der jo helt innafor å smelle på. Tenkte hodet mitt.
Men jeg vet jo det ikke er greit, sunt, bra eller noe som skal fungere på denne måten.

Hver helg for pokker!! Hver helg samme dritten med å ikke fikse eller motstå. For handler ikke om sukkeret, selv om det selvsagt er enda tøffere å stoppe med. Men denne Berg og dalbanen gjør meg bare forbanna. Hele resten av dagen og helgen må nå gå med på å snu tilbake.
Ikke rart man blir sliten av å gå rundt som dette.

Ufattelig glad jeg skal i terapi neste uke så vi kan jobbe mer med grunnen til at dette skjer. Jeg vil så gjerne finne den knappen noen trykket på for å sette dette igang.
Nei hjelpe meg selv med dette.

Godiset er forresten gjemt vekk av min mann.. Og tror jeg heretter må be gutta gå selv og handle inn sånt. Det er visst min største utfordring for å overdrive dette. Som skaper mest negative følelser men også mest ro mens jeg spiser det..

Ny dag i morgen.. heldigvis…

Kaffe-terapi

Jeg trodde virkelig jeg hadde glemt hva mennesker, hygge og ikke minst hvor godt kaffe smaker imellom.
Å klare å tvinge seg selv ut av hula si, få på seg en olabukse og date gubben var akkurat det jeg trengte i dag. Joda , vi skulle noe annet men hvorfor ikke gjøre fredagen til noe mer enn kun noe man allerede skal?

Så starbucks med den varmeste og beste kaffen og rundstykke var ikke feil.

Rett føre vi reiste ringte nav til gubben også, aka hans nye saksbehandler og jeg tør jo påstå at dette virker ikke feil. Inntrykket mannen hadde var at her skal ting gå unna og man gjør sitt beste med det man har av dokumentasjon osv. (er i eventuell uføreprosess). Hvorfor la folk sitte med økonomiske bekymringer oppi alt? Men dette er jo en sak for seg selv. Vi brukte selvsagt litt tid på å snakke om dette. Er ikke så ofte vi er ute av huset tross alt.

Men vi skulle ut i dag pga ny time på familievernkontoret og hvorfor vi går der kan du lese om her

Parterapi

I dag ble intet unntak på hvor bra dette er for oss, og jeg merket hvor stor endring i energien min det var. Tilbake i huset fikk jeg både ryddet og vasket men det beste jeg følte var mer ro i toppen. Ikke så trist og uggen rett og slett. Tror fredager er en bra dag for slike samtaler, da helgen blir bedre og slapper av på en annen måte.

Uansett så ble middagen en suksess som alltid med den samme , gode gamle tacoen med påfølgende gaming på gutta. Rutiner kan man jo si vi har litt av;)
Nå er jeg godt parkert med serie, laptop og telefonen på lydløs for å hvile som jeg er beordret til🫣 Hvem skulle trodd det…

Ha en knall helg folkens. Er det kaldt og dritt ute så lag varmen selv. Tenn lys(husk å passe på) og frem med kakao eller annet digg å drikke. Er nemlig på tide å skru frem klokka denne helgen. Så våren kommer… bare gjemt seg litt …

Snacks i uka…

Etter forrige innlegg så tenker nok både dere og jeg at dette her er det siste jeg skulle skrive om.
Men er det noe jeg elsker like mye som jeg hater så er det mat, og jeg føler at å skrive om de positive sidene er like så viktig.
Min reise med vekt og mat har vært så lang og på veien har jeg lært litt om hva kroppen liker.

I dette huset er vi så utrolig dårlige på å holde den «sunne linjen» så vi tyr lettere til posen med potetgull eller sjokoladen på tilbud. Og ja det skal sies at prisene har påvirket vårt valg av snacks . Noe jeg er lite happy for da jeg selv er veldig glad i friske bær og frukt.

Så i dag tenkte jeg at nå får det være nok. Skal jeg jobbe med meg selv får jeg starte der jeg kan, og dermed tok den korte turen over veien til butikken.
Gulrøtter og agurk med noe så enkelt som litt dip har hittil føltes som ork å fikse, men når man får det på bordet så ser det utifra min mening mer fristende ut enn tørt potetgull.

Snacks betyr ikke usunt. Så lage sine egne favoritter og her kan man jo ikke bomme spør du meg;)

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top