Oppmerksomhetssyk er et ord mange forbinder med noe negativt. Brukes som et aldri så lite skjellsord for å beskrive noen man ikke liker så godt. Enten for mye eller for lite. Enten for lite selvtillit eller for mye.
For meg er dette noe helt naturlig. Jeg vil bli sett og hørt. Av min partner, venner og familie. Av mennesker som jeg skal ha rundt meg generelt eller som kan påvirke mitt liv.
Grunnen til jeg sier dette om meg selv er fordi dette kjenner jeg ekstra på nå som jeg jobber mye med traumer fra fortiden. Som kunne blitt mye mindre skadelig om jeg faktisk ble sett og hørt. Jeg skrek etter oppmerksomhet. Ingen lyttet eller så meg. De så det de ville se.
Ingen ønsket å titte to ganger for jeg var jo bare «kranglete» og kunne ikke skille på fantasi og virkelighet. Så årene som fulgte fortsatte jeg med å ønske å bli sett. Fikk jeg oppmerksomhet hadde det ikke noe å si hvor den kom fra. Jeg godtok alt så lenge dem så meg bare litt.
Da ble den sykelig. En «negativitet «
Jeg krevde ikke, bare hang på og sugde til meg de dryppene jeg fikk. Trodde ikke jeg fortjente mer.
I voksen alder liker jeg å få oppmerksomhet når jeg gjør bra ting og bli sett som jeg faktisk er. Ikke som noen «tror» jeg er. Kjenner du meg ikke så vet du heller ikke hvem jeg er. Ikke døm meg eller snu alt om meg til noe negativt. Jeg vet min verdi og slik oppmerksomhet vil hverken endre min måte å leve på men heller hvordan jeg ser på deg som person.
Jeg synes det er herlig å se de som tør. De som viser at dem prøver uansett hvordan dem egentlig føler seg. Noen dager er dem på topp, andre dager trenger dem litt ekstra oppmerksomhet. De gode dagene ser du dem smiler til kamera i en kort topp og skjørt , mens andre dager ønsker dem skjule alt dem vanligvis misliker . Dessverre så kommenteres alt … og som noe negativt.
Bare trist…
Så ja, jeg sier det høyt! Jeg er oppmerksomhetssyk og jeg fortjener å bli sett, hørt og behandlet som et menneske. Liker du meg ikke så hold deg unna. Ikke bruk din misnøye for å dra meg ned fordi du ikke selv har det bra. Snakk heller til meg f eks??
Jeg jobber hver dag for å bli enda bedre versjon for meg selv og mine nærmeste. Når jeg står på andre siden av det jeg håndterer nå så har jeg nok en gang fikset det.
I mellomtiden gir jeg meg selv oppmerksomhet, tid til å vokse ,og dermed bare gå fremover. Er jo dit jeg skal😃
Så kall meg gjerne oppmerksomhetssyk, men husk at jeg tar ikke det negativt. Jeg tar det som at noen burde se deg litt også?
Når så noen deg sist??
