Tar tilbake mitt eget navn .. Jeg er fri..

Jeg orket ikke mer!!

Meldinger, brev, mas og informasjon jeg aldri trengte. Det dukket opp fra nye kontoer og jeg skjønte jeg ikke ville slippe unna så lett..

Kort sagt : jeg bodde i et hjem i 13 år jeg måtte rømme fra. Jeg har slitt og sliter enda med traumene etter tiden og tilslutt fikk jeg ikke fred på annen måte enn å endre hele navnet mitt offisielt.
Betina ble til Tina og etternavnet ble endret og mikset med mannen sitt da vi giftet oss i 2019.
Dette føltes som eneste riktige på en altfor lang tid hvor reaksjonene var heftige hver gang dem klarte å kontakte meg eller noen nær meg.

Tiden gikk litt og jeg begynte å få roen.
Dessverre så var ikke alt av mine ting med mitt gamle navn fjernet fra nettet og jeg ble funnet. Både av de som jeg ikke ønsket kontakt fra , og i tillegg av noen på anonyme forum.
Sistnevnte valgte å spre dette videre uten tanke for hvordan dette kan påvirke et menneske.
Bursdager ble et helvete og jeg turte ikke åpne nesten om det kom forespørsler på Messenger eller meldinger..
Dette er mennesker som allerede har fått kontakt og besøksforbud mot min bror.
Jeg prøvde på det samme men ble avslått.
Noe som gjorde alt mye vanskeligere.

Så hva nå??

Jeg hadde valget om å legge alt på is, slette alle mine sosiale medier eller ta tilbake navnet mitt og meg selv.
Jeg valgte det siste.
Tok et offentlig oppgjør og fortalte mitt fødenavn . Det var sårt og ikke så kult når man ikke får velge selv når man skal gjøre dette.

Samtidig ble tidligere omsorgspersoner stilt til veggs av meg. Igjen.. Hvor jeg skrev ganske hardt og klart hva som ville skje om jeg nå ikke ble en dem ikke lenger kjente. Ingen kontakt på noen som helst måte.Alt dem satt på av bilder eller ting som har noen tilknytning til meg skulle sendes et sted jeg valgte og deretter forsvinne helt ut av mitt liv. Og min familie sitt liv..
Jeg var lei av å være redd og usikker.

Siden denne uken alt skjedde har jeg hatt en pågående kamp med meg selv. Alt for å komme dit jeg ville. Å kunne endre tilbake og eie navn og livet fullt ut.

I dag gjorde jeg det!!

Skummelt som fy, og jeg merker at stolthet og nervøsitet går litt om hverandre.
Så derfor endrer jeg det først på mine sosiale medier og skal bruke litt tid føre det blir gjort juridisk.

Ting gjøres på mine premisser og ingen.. ingen skal noensinne skremme meg fra den jeg er , eller fra å leve med hodet hevet.

Så her er jeg da..

Betina Marlen .. igjen❤️

«Såpass får du tåle»


Du er en med mye på hjertet , så du lager en blogg, vlogg eller profil et sted hvor det å nå ut til flest mulig føles som et bra valg.
Du deler dine tanker og hverdag. Eksponerer deg selv både sårbar eller som en som ønsker endre verden… om så bare littegrann.
Du har trua på at ihvertfall et menneske kanskje kan føle seg litt mindre alene eller føle seg generelt bedre når du våger å si det høyt.

Du er gira og responsen er enorm, hvorpå du får mer guts og trua på deg selv. Selvtilliten får en boost..
Meldingene kommer om at dem kjenner seg igjen og takker deg for at du deler.

-Du er en sterk person eller råskinn.
-Vi trenger flere som deg.
-Eller min favoritt» takk for at du gjorde dagen min bedre»

Disse som skriver dette er åpne selv fordi du valgte å være åpen.
Dermed skapte du et lite fellesskap hvor man sammen styrkes.
Å fø slikt føles fantastisk. Man ser at det man gjør er viktig og dermed bygges du selv opp. En helt klart vinn/vinn opplevelse.

Når jeg velger å både skrive og snakke om det å vøre offentlig så vil jeg dele begge sider. For alt kan komme med litt regn og skyer, men du prøver å ikke la deg påvirke.
Funker det ???

Svaret er faktisk NEI!!

Vi er alle mennesker og de fleste av oss er født med empati både for andre og oss selv. Vi blir lei oss, usikre eller bare trekker oss vekk.

Vi vet hvordan ord kan nesten ødelegge eller redde noens dag og jeg må ærlig si jeg blir en smule forbanna og oppgitt når jeg ser hvor mange som bare venter på et nytt offer å plukke fra hverandre.

Og misery loves company!!!

Dem finner hverandre raskere enn man skulle tro. Samholdet med å være negativ mot andre er blitt en meget smittsom sykdom som blir bare større og større i skadeomfang.

Men såpass må dem bare tåle er forsvaret, mens ord som dette kommer inn direkte eller skrives på forumer uten antydning til å tenke seg om:

-Du er tragisk
-ekkelt menneske
-negativ du er
-slutt å marinerer deg i fortiden
-Jævla naver
-Du lyver
-Hadde du vært mer positiv ville du ikke fått så mye hat
-så stygge bryn
-Logg av og gjør jobben din isteden
-Stakkars barna dine
-Faen du ser ut som en narkis
-skjønner godt du ble mobba
-Du fortjener ikke noe

Dette er bare noen av de tingene man skal «tåle» .Jeg ønsker ikke dele de som er verre for dem burde aldri sett dagens lys.

Når man får slikt nesten daglig gjør det noe med en som person, men gud forby man skal si ifra . Da gjør man seg selv til et offer, burde fjerne seg og slutte å synes synd på seg selv.
Du velger å snakke høyt så såpass får man tåle.
Ytringsfrihet kalles det.
Saklig kritikk eller motvekt mot alle som ikke « ser sannheten» .

Jeg skal dele en liten sannhet:

Bruker du din såkalte ytringsfrihet får du pokker meg tåle at jeg eller andre svarer!!
Når man slenger om seg med sårende ord og handlinger så får man selv ta konsekvensene..
Ytringsfrihet misbrukes og mobbing defineres tydeligvis av den som mobber for tiden.

Vel, vi setter en stopper. Nå er det bra!!
Jeg blåser i hvem du er for ingen har lov til å såre eller skade andre… ALDRI..

For å avslutte positivt så vil jeg ta med hvor utrolig mange flotte mennesker man treffer når man velger å starte noe som er såpass offentlig. De er grunnen til at man fortsetter, og ikke lar de med dårlige hensikter ødelegge alt.
Så får vi som tåler såpass fortsette å skape steder for alle uansett hva men bærer med seg❤️

Ble jaga på dør…

En fredag som startet sinnsykt tøff ende opp som en helt annen type helg. Og det handler ikke bare om dette flotte hotellet jeg ligger på eller maten. Eller badekaret, som selvsagt er konge.
Det handler om at jeg sa ja til å ta imot noe som jeg faktisk trengte mer enn jeg turte innse.
Nemlig et avbrekk. Tid til å bare være meg uten noe man må eller skal.
Ble sendt avgårde av noen av mine nærmeste som hadde gått sammen om å få meg litt ut av huset. Er dem lei meg tro??😂

Jeg kunne skrevet mye om hva som skjedde før på dagen og bla bla bla, men dette innlegget kan heller vise hvordan helgen faktisk ble isteden.
Her kommer bildene😎

Middagen ble burger i sengen .

Buffetfrokosten på plaza glemmer du aldri

Møtte min gode venninne Ann Helen (adalsjenta)for litt etterlengtet kvalitetstid. Var det noe jeg trengte så var det masse skravling, is , lunsj på Egons og gå sålene av skoa😂

Sjekk gliset… Lenge siden..

Så takk til dere som gjorde dette mulig. Til dere som gir meg tid. Handler ikke om hvor jeg er , men hva jeg er når jeg kommer hjem igjen med litt mer energi og mer forståelse for egen helse og behov.
Plaza leverer som vanlig. Oslo viste seg fra sin beste side og påsken fikk en ny start..

God helg videre alle sammen. Husk å ta en pause. Jeg bommet litt vel der kan man si. Skal jo bare, flink pike og redd for å ikke være nok kom liksom litt i veien.
Lov å knekke, bare husk du skal en vei og det er opp❤️

Egons, old friends og håndballtrening

Dagen i går startet som jeg fortalte i forrige innlegg ikke på den beste måten. Derfor ble resten av dagen en real opptur. Og jeg for min del fikk mer i den positive vektskåla enn på lenge.

Ble henta av min venninne gjennom ca 20 år for en middag på Egons. Dette er noe vi pleide å gjøre oftere før men unger, sykdom og livet hadde ikke nok timer..
Ble noen timer med skravling, digg mat og avsluttet med den obligatoriske kaffen på starbucks .jentedate skal ikke undervurderes..

Min yngste har begynt på håndball og laget hans har flyttet treningen i ny hall som ligger et stykke unna. Så nå er a mor så heldig å få sitte å se på treninger 3 dager i uken. I går var første jeg var med på og lenge siden jeg følte meg så mamma med stor M. Sikkert litt rart for noen men barna bodde borte noen år og dermed er sånne ting litt ekstra viktig. Gleden av å se dem kose seg.
(Bildet er uten han pga jeg deler ikke gutta mine på sosiale medier)

Mens vi satt der i hallen sendte brått en god kompis melding om kaffebesøk så det ble det da vi kom hjem. Nok en runde med hyggelig skravling og mimring. Gode venner og ikke minst de man vokste opp med fra 17 årsalderen har betydd mye for meg.

Vel vil si at dagen i går endte på + 50 og den la jeg meg med og føltes godt.

Følger du meg på sosiale medier??

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top