I noen år nå har hverdagen dirret . Det ene har overlappet det andre og skapt en eneste stor ball å nøste opp. Og neida , er ikke at det har sluttet å skje ting men det har nå blitt så stille. Og da snakker jeg om at gutta flyttet hjemmefra, huset er tømt for det meste og verden rundt oss er så … annerledes…
Mer og mer faller på plass, men vi må ta avgjørelser uten å nøle. Er ikke tid til å fundere, overtenke eller prøve for mye. Er det noe vi har lært er at livet skjer mens man selv sitter og funderer.
Ene sønnen spurte om jeg synes det var stille her etter de flyttet. Selvsagt!!
Ingen som skal kjøres eller hentes. Ingen overfylte kurver med klesvask eller oppvaskmaskin hver dag. Det er stille… veldig stille… En ny hverdag som ennå ikke har rukket å synke inn helt midt oppi alt kaoset med hussalg .
Jeg tenker at når vi sitter der, med koffertene som representerer restene av det livet vi hadde for bare 4 mndr siden, så blir det en liten reaksjon eller fem. Banna bein. Men frem til da er det å fylle stillheten med alt som skal gjøres nå. Leve i nuet. Nyte tiden med gutta når de har tid og med øvrig familie og venner. En ny reise skal vi legge ut på, hva den bringer aner vi ikke. Skummelt, spennende og litt trist på samme tid.
Noen ganger så føler jeg at jeg sitter utenfor og ser på mitt eget liv. Litt som i slow Motion og så leter jeg febrilsk etter fast forward knappen .
Hvor mye klarer jeg håndtere på en gang?
Ikke engang jeg vet det svaret. Og for å være helt ærlig så strekkes den strikken lenger og lenger for hver runde jeg går i ringen. Så nå er jeg , eller vi er der, hvor autopiloten må settes på for å håndtere de neste månedene.
Vi snakker 2 operasjoner på mannen, som legger mye over på meg igjen. Det er verdt det , da jeg vet hans helse og livskvalitet vil bli bedre. Så kommer dps med traumebehandling , klargjøring av hus og de voksne barna som skal videre på sin måte. Følelsene som kommer med å miste så mye, ikke minst hva man må lære seg å leve på nytt med , kan få hvem som helst litt ned i kne. Jeg trives ikke med nesa i grusen. Jeg trives med å ha litt kontroll, noe som er egentlig tåpelig da jeg har hatt veldig lite kontroll på ting i mitt liv.
Nå må jeg velge smart. Velge riktig. Velge det som gir alle involverte det beste resultatet utifra situasjonen. For jeg lever etter at man alltid har et valg. Joda, noen ganger mellom svart eller demper sort, men fortsatt et valg.
Som mamma må jeg gi slipp på mine voksne barn som skal leve livet på sin måte. Dette samtidig som jeg er pårørende til en syk mann, og jeg skal bearbeide egen barndom, kjempe med spiseforstyrrelse og gi slipp på det vonde.
Alt handler om å bevege seg fremover. Komme seg opp og ut på andre siden med mest mulig i behold. Å stå i det koster. Men å stå i det betyr at man bearbeider og kan få ha litt kontrollen også. Vi fikk ikke velge når ting måtte gjøres, men nå velger vi hvordan det skal utføres, og hvordan vi ønsker at det skal se ut etterpå. Alikevel , jeg vet det ikke finnes snarveier, quick fix eller en kontroll som spoler fort over det som er vanskelig . Men en kan jo drømme litt, få en pause fra virkeligheten . ??
mer av vårt liv finner du på Snapchat : betinamarlen ❤️
Hvorfor tror enkelte at dem har KRAV på å vite alt. Og da mener jeg alt!! Helt seriøst så går dem nesten av hengslene om dem ikke får hver minste lille detalj om det dem selv tror dem MÅ ,SKAL og BURDE vite.
La oss ta et eksempel her:
Jeg deler mye av hverdagen min bortsett fra ungene,selv om de er voksne, og noen ganger så velger jeg hva som føles som privat eller for mye for meg å si noe om. Andre ganger mener jeg rett og slett at det ikke er relevant informasjon på det daværende tispunkt.
Og hva skjer da? Jo det spekuleres og diskuteres i det vide og det breie . Til og med Trump ville vært stolt av konspirasjonene som kommer frem. For hva da? Hvorfor er dette så viktig?
Så miss Nozy, hvis jeg ville du skulle vite , så hadde jeg vel sagt det? Og er du så sinnsykt utålmodig : spør meg!! Ja MEG… og ikke fremmede uten navn eller relasjon til hverken deg selv eller saken😂
Pust, vent , og om informasjonen er ment for deg så kommer den. Jeg vet mange hater og føler det blir sagt A og ikke B alltid. Men det blir jo forventet hele forbanna alfabetet med en gang. …..
Så da fikk jeg det av mine skuldre. Jeg tåler mye og ler godt av mange dårlige «sannheter» som lages fordi det passer folk bedre enn det som egentlig stemmer . For når man først sier det dem lengter etter å høre , så tror dem jo ikke på det heller😂
Når våren ikke vil komme til oss så lager jeg vår i meg selv. Fresht med rååååsa outfit. Sola skinner ute (-10 tok litt vekk illusjonen om at dette ville kunne brukes som varme ) men jeg smiler og fant det mest sprudlende jeg hadde i skapet. Og jeg så at jeg har faktisk mye klær jeg burde børste støvet av. Slutte å kjøre så safe.
Som dere ser på bildet er min guilty pleasure godt plassert i armkroken. Nytes hver helg.
I dag er planen å endelig få vasket dassen og resten jeg ga fullstendig blaffen i når jeg prioriterte min siste energi i går kveld på en tur, (ja dere leste riktig,) i minus 10 sånn bare for å sparke meg selv bak.
Jeg har sovet for lenge nå. Orker ikke mer grå og slapt. Så jeg dro ut proppen og derav nå farger inn. Dårlige dager kommer men er ikke alt det heller. Hvilke farger bruker du på dine dager? Gult er kult, grønt er skjønt… osv. våren trengs og vi i dette landet sover litt som bjørnen gjennom vinteren.
Sitter her med gubben og han sier han er litt drittlei. Sliten og venter på bedre tider. Hva nå enn det betyr.. den som venter får se.
Søndagen ble alt annet enn rolig. Egentlig er disse dagene fylt med bena på bordet, fjernkontrollen og skikkelig søndagsmiddag. Men siden jeg nå har blitt sånn supermamma igjen til en på snart 17 som har oppdaget den vakre verden av håndball så ble det tidlig opp for å kjøre han og lagkamerater til nyåpnet hall. Deretter hjem og late som jeg fant søndagsmooden.
Middagen ble litt borte da telefonen ringte non stop og jeg rett og slett føler noe mangler når jr er ute av huset. Plutselig løp tiden og to raske brødskiver ble slukt på vei til kamp. Men for en kamp. Skryt skryt .. Stemningen stod i taket. Jubelen og bjeller som ringte mens mål etter mål kom inn. Jeg er visst en sånn smågal mamma som skriker høyt(ja gubben også).
Hes og svett etter klappingen og rop ble det endelig tid for at jr kjørte oss hjem(øvelseskjøringen trappes opp nå) og nå er bena høyt. Eller kranglet litt med budsjettet som jeg synes mangler noen nuller etter inntekten men hvem synes ikke det. Får heller ta det i morgen. Gidder ikke miste nattesøvnen over noe jeg ikke kan styre…
Snart klar for ny uke og hurra meg hei nå skal vi snart få litt svar.. håper vi… tror vi… gir pokker ikke opp altså.
Ha en sykt bra uke som kommer. Og pakk dere inn for nå kjem kulda tilbake att;)
God morgen og god fastelaven. Baker du denne søndagen eller gjør du som meg med ferdigkjøpte boller og visper litt krem? Jeg feirer veldig få helligdager men prøver å ha noe som f eks fastelavensboller eller påskeegg til gutta selv om dem er store . Jeg tenker man skal lage dagene slik man ønsker selv jeg.
Morgenen er en viktig tid. Ikke bare for meg men for meg og gubben som par. Slipper ut kattene og ser nyheter føre noen andre i huset våkner. En kopp kakao eller te (kaffe er for voksne og det er vi visst ikke enda)mens vi skravler og leser litt på telefonen.
Helgen gikk veldig fort denne gangen og lurer litt på om jeg fikk så mye gjort egentlig her jeg sitter nå med håret til alle kanter. Også en liten greie morgenen brukes til for min del. Tenke over hva som skal skje og ikke skjedde. Jeg lager lister i hodet jeg sjelden rekker følge men tanken er god da…
Men denne søndagen er det ingen planer bortsett fra den obligatoriske rydde kjøkken og vaske ulltøyet til jr som skal på tur til Trysil i morgen. Vinterferie og greier så da må det jo skje litt.
Du må jo være glad på andre sine vegne og ikke være så negativ !! En setning som jeg har hørt mer enn en gang mot både meg selv og andre som er åpne om hvor tøft og sårt dager som morsdag eller andre merkedager kan være. Dette er helt på trynet! Å påtvinge mennesker å føle glede på en dag som river hardt er rett og slett bare slemt. Man sier basic at følelsene andre har ikke er godtatt fordi dem er «negative» på en dsg man skal føle glede. Merk deg ordet SKAL…
Jeg var selv ikke vanlig og daglig mamma. Men avstandsmamma. Jeg sa klart ifra til folk at orker ikke. Og ble møtt med en temmelig nedlatende Tone om å bite i meg for skulle jo ikke ødelegge for andre. Jeg har feiret morsdag med andre sine barn. Alene og stengte meg inne. Jeg har hatt det vondt!!
Hvorfor ikke anerkjenne denne dagen som begge deler? Noen savner sine nære på slike dager. Noen liker ikke feire osv osv. Og for de som har mistet så føles det ekstra vanskelig når det skal trykkes i ansiktet uansett hvor man er. Høres hardt ut og ja det er hardt. Alle som føler sårt respekterer de som ikke føler det slik. Så hvorfor ikke andre veien?
Tror mange gjør som meg. Holder seg unna Facebook osv denne dagen og neste til alle innleggene er borte i mengden av nye . For heldigvis blåser det litt over… helt til neste høytid.
Uansett ønsker jeg alle den beste dagen dem kan ha denne søndagen. Lag deg en dag DU ønsker og kan takle. Ikke gjør noe bare fordi det er forventet.
