
I noen år nå har hverdagen dirret . Det ene har overlappet det andre og skapt en eneste stor ball å nøste opp.
Og neida , er ikke at det har sluttet å skje ting men det har nå blitt så stille. Og da snakker jeg om at gutta flyttet hjemmefra, huset er tømt for det meste og verden rundt oss er så … annerledes…

Det blir omtrent som midt liv, voksen, “forelder uten barn” 😀 Vi fyller det med alt mulig barnløst. Det er stille av og til. Men jeg har jo ikke hatt noe annet heller da. Og synes det er deilig nå egentlig 🙂 Vi er to som koser oss sammen.