Når noen leser ordene mine så lurer jeg imellom på hva dem egentlig betyr for den som leser dem.
Får de samme følelsen som da jeg opplevde det jeg skriver om, eller tolkes dem på en helt annen måte?
Vi vet at humøret eller generell sinnsstemning vil påvirke hvordan man leser andre sine ord. Og kan faktisk endre hele budskapet.
Selv leser jeg blogger og artikler skrevet av privatpersoner mer enn fra journalister som lister opp en nyhetssak. Ren info er greit å få, men ofte liker jeg de som inneholder personlige preg. Hvor stor forskjell det er på en sak fra to mennesker med sine syn. Enda dem var på samme sted og så ,hørte eller følte samme tingene.
Det er så ufattelig kult vi er så forskjellige, for ellers ville verden blitt kjedelig. Nyanser skaper debatter og nytenking. Ikke alltid like positive men de andre følge på en måte med enten man vil eller ikke.
Noen leser med skarpe blikk for å finne noe feil mens andre leser med fantasi og innlevelse. Hvem får mest ut av ordene tro…
Så hvordan treffer mine ord mine følgere? Blir dem tatt imot med nysgjerrighet, omtanke eller fordommer pga ukjent farvann?
Jeg skriver oftest blogg om de dype og mest personlige tingene som jeg selv føler jeg ønsker få ned på papiret. Det jeg synes burde foreviges for meg selv og den det måtte påvirker på helst en god måte.
Jeg tar med risikoen for både kritikk , konstruktiv og litt mindre nødvendig, men alt i alt føles det ganske så utfordrende å skulle dele.
Man blottlegger sine indre steder , samtidig som man lærer mye om seg selv.
Ord er makt. Man kan bruke dem godt eller vondt, og velge litt hvordan man leser det som står skrevet.
Lære, utforske og lytte med hjertet❤️
