I går ble dagen alt annet enn forventet og det leste dere om i forrige innlegg.
Men hvordan gikk det egentlig på sykehuset med gubben?
Vel, jeg er sinnsykt glad dem nå skal prioritere mer penger inn til sykehusene og håper køer går ned og hjelpen går opp. For ved akutt behov for smertelindring føler jeg vel nesten 4 timer uten så mye som en Paracet ikke kan kalles akutt smertehjelp. Fulle akuttmottak er ikke noe nytt men når ambulansen henter deg men ikke vet hvor dem skal føre lenge etterpå sier jo sitt.
Jeg og alle andre som har vært syke er vanvittig takknemlig når vi fikk hjelp. Men er faktisk når det ikke funker fokuset må også ligge. Hva kan forbedres og hvor lenge er det forsvarlig å la en pasient ligge?
Alvorlighetsgrad skal vurderes men da målet finnes leger tilgjengelig for å ta vurderingene.
Skummel utvikling!!
Uansett så ble gubben etter mange timer skrevet ut med morfintablett i lomma og meg som måtte kjøre 2 timer tur retur sykehus sent på kvelden. Han fikk resept frem ril neste time på sykehuset i mars så 22 dager med fortsatt ganske store smerter.
Dagene nå blir å bruke på å vente og bare gjøre dem så gode som mulige. Vi klager ikke men føler det kan forbedres. Tenker også på de med ennå mer slutte behov som også ventet i mange timer. Jeg er glad gubben min er såpass sterk i både hjertet, hodet og ikke minst kjeften. Han står på. Vil tilbake til livet som det var i både jobb og som mann og far…
Ellers var det legetime med en av sønnene føre jo balltrening med yngstemann. Og nå kjenner jeg sengen skriker litt på meg. Har jo tonn med husvask som jeg henger etter med..hehe bare å glede seg til i morgen gitt..
